Sandjegerne er med sine karakteristiske lange bein, store øyne og store kjever og kjappe bevegelser utpregete rovdyr som spiser andre insekter. De har også et karakteristisk fargemønster på dekkvingene som gjør dem enkle å skille fra andre biller. Taksonomisk tilhører de en egen underfamilie (Cicindelinae) innen løpebillene (Carabidae).

Sandjegerne er utbredt over hele landjorda unntatt Tasmania og Antarktis. Elvesandjegeren er funnet nær opptil den 70ende breddegrad ved Alta og er dermed verdens nordligste forekommende sandjeger. Sandjegerne er en av de aller best studerte insektgruppene på jorda, og man har god oversikt over det globale artsmangfoldet og hvor de ulike artene forekommer. Nærmere 2400 arter er kjent på jorda, hvorav mer enn 1500 tilhører endemiske arter. På verdensbasis utnytter sandjegerne en rekke ulike habitater fra alpine engsamfunn til tropiske skoger, men felles for det store flertallet av sandjegerarter er at de krever tilgang til eksponert (bar) mark uten vegetasjon. Slike naturtyper kan være elvebredder eller innsjøstrender, sanddyner eller åpne flekker på kulturmark. De norske artene er alle avhengig av eksponert mark.

Elvesandjeger, Cicindela maritima. Foto: Oddvar Hanssen, NINA.

I Norge har vi fire arter av sandjegere. Disse er elvesandjeger, Cicindela maritima,  grønn sandjeger, C. campestris, skogsandjeger, C. silvestris og brun sandjeger, C. hybrida. Lokalt kan alle de fire artene være svært tallrike, men det er kun grønn sandjeger og skogsandjeger som er relativt utbredte i Norge.

Den grønne sandjegerene og skogsandjegeren er enkel å skille fra de andre artene på fargen og mønsteret. Elvesandjegeren er vanskelig å skille fra den nærstående brune sandjegeren, C. hybrida, men dagens utbredelse av de to artene i Norge er trolig ikke overlappende. Det sikreste kjennetegnet er at elvesandjegeren har en gruppe med flere hvite, oppstående hår på panna over og mellom øynene, mens den brune sandjegeren kun har 1-3 hår på pannen ved innsiden av hvert øyes bakkant. Elvesandjegeren er i tillegg noe slankere og mindre, og ofte mer grålig brun, mens den brune sandjegeren er mer grønnlig eller bronseaktig brun i fargen. Ellers er det midtre kremgule fargebåndet litt mer skrått inn mot sømmen mellom dekkvingene.

Sandjegernes larver er meget karakteristiske med det flattrykte og sterkt kitiniserte hodet og bryststykket. Hos elvesandjegerens larve har hode og halsskjold et svakt grønn- eller bronseaktig skinn.

Både elvesandjegeren og den brune sandjegeren står på rødlista for truete arter. Elvesandjegeren er også en prioritert art i henhold til naturmangfoldloven og det er utarbeidet en egen handlingsplan for arten. Den kan lastes ned her:

http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner-fra-DirNat/DN-rapporter/Handlingsplan-for-elvesandjeger-/