Jordloppa Altica lythri. Foto: Lech Borowiec.

Så ble det enda en ny billeart for Norge. Også denne gangen ei jordloppe, slik som for ett par uker siden da jeg fant hestehovjordloppa ny for Norge. Nå var det Althica lythri som sto for tur. Dette er en art jeg har hatt i tankene lenge  – da den er funnet mange steder i Sverige og simpelthen måtte finnes i Norge.

Vertsplanten er små mjølke-arter (Epilobium spp.), så jeg har derfor søkt systematisk etter jordlopper på disse plantene de siste årene. Men, alltid har det vært den samme tallrike og etterhvert kjedsommelige Altica oleracea som har spist på mjølkene. Siden jeg som oftest er på vepsejakt, blir det gjerne til at det er tørre og varme naturtyper som oppsøkes fra min side. Og her ligger nok nøkkelen til at jeg ikke har funnet Altica lythri før nå. Den ser nemlig ut til kun å finnes på mjølke som vokser i sump.

Ingen bjeller ringte

Men, da jeg endelig fant den vakre og blåglinsende jordloppa i en sump på Østlandet den 15. juli i sommer, reagerte jeg faktisk ikke i det hele tatt. For det er jo «alltid» Altica palustris, når man finner slike jordlopper på denne måten. Likevel tok jeg nå med noen eksemplarer for å ha dokumentert A. palustris fra lokaliteten. Den finnes jo tross alt ikke overalt den heller. Da jeg i helga gikk gjennom prøven grundig i lupa, kunne jeg raskt konstatere at det var snakk om seks hanner jeg hadde fått med meg. Bare dette fikk meg til å stusse litt – for hanner er svært sjeldne hos slekten Altica. Men tanken var fremdeles at dette var Altica palustris. Den langsmale A. engstromi, som også opptrer i sump, og i store mengder på mjødurt, kunne det jo ikke være. Denne var alt for liten og bred til det. Etter å ha dissekert ut penis, kunne jeg også utelukke den vanlige A. oleraceae, og til min store overraskelse var det heller ikke A. palustris, som begge har karakteristiske genitalier.

Hvilke alternativer satt jeg da igjen med? A. carinthiaca og A chamaenerii er jo to arter som kunne ligne, men førstnevnte, som er sjelden og gjerne sitter på erteplanter på tørr mark, passet dårlig, og jeg hadde jo heller ikke håvet på geitrams som er vertsplanta til A. chamaenerii. Grundige studier av små forskjeller på genitaliene viste at det ikke kunne være noen av disse. Kun et alternativ gjensto: Altica lythri.

Endelig falt den på plass!

Jordloppeslekta Altica

Vi har nå påvist totalt ni norske arter i jordloppeslekta Altica. Disse er listet opp under med sine tilhørende vertsplanter og forkomstmønster:

• Altica lythri – på mjølkearter i sump – funnet ny for Norge i 2014.
• Altica brevicollis – på hassel – kun kjent fra Eikesdalen i Møre og Romsdal.
• Altica quercetorum – på eik – spredte funn rundt Oslofjorden.
• Altica engstromi – på mjødurt – vanlig i hele Sør-Norge.
• Altica oleracea – på geitrams, mjølker, molte, nattlys, mm – vanlig i hele landet.
• Altica chamaemerii – på geitrams – vanlig i hele Sør-Norge.
• Altica palustris – på mjølkearter i sump og muligens kattehale
• Altica longicollis – på røsslyng – ganske vanlig i tørre, varme lyngområder på Østlandet.
• Altica carinthiaca – på gulflatbelg – noen få spredte funn på kalkrik åpen tørrmark rundt Oslofjorden.