Det var litt av en overraskelse som dukket opp på NINA-laben denne uka i januar 2014. Vi holdt på å klargjøre noen insektprøver til DNA-analyse og skulle bare sjekke ett par prøver ekstra i tilfelle det var noe mer som burde vært analysert. Og gjett om det var! Ei stor og vakker maurdronning vakte umiddelbart oppmerksomhet som noe jeg aldri hadde sett før. En kjapp sjekk i aktuell litteratur ga ingen umiddelbare svar, men pekte i retning av en an mystisk art som aldri tidligere er påvist i Norden. Grundigere sjekk utelukket alle andre muligheter. Vi tok bilder og sendte til Tyskland for bekreftelse og fikk straks tilbake svar om at det definitivt var jordmauren Lasius citrinus som hadde dukket opp i skogen ved Kongsberg nesten 1000 km unna nærmeste funnsted i Tyskland.
Maur er en av insektgruppene som er best studert, så det er derfor svært overraskende å finne nye arter. Selv om det av og til oppdages nye arter i Norge, er det ekstremt uvanlig å finne nye nordiske maurarter hos oss. Med den nye arten, finnes det nå 82 ulike utendørslevende maurarter i Norden hvorav 59 er påvist hos oss. Funnet ble gjort i forbindelse med kartlegging av nye arter i prosjektet ACUNOR som er finansiert gjennom Artsdatabankens Artsprosjekt og viser at målrettet satsing på kartlegging av biologisk mangfold gir resultater.
Lasius citrinus er en veldig varmekjær art som ellers er utbredt i Mellom-Europa nord til 53 grader bredde i Tyskland og Polen. At en slik art skal kunne leve hos oss er mildt sagt overraskende. Men Kongsberg-området kan faktisk ha livsvilkår for slike arter. I dette området finner vi de høyeste sommertemperaturene i landet, og samtidig er det snødekke om vinteren som beskytter mot den strengeste kulda. Vi antar derfor at arten er hjemmehørende i Norge, men hittil oversett. Arten skiller seg fra de andre jordmaurene ved at den svermer om våren og forsommeren. Normalt finnes slike flygemaur i august, så funntidspunktet i mai vakte også mistanke om at dette var noe spesielt.
Maur er svært tallrike og viktige organismer i naturen og fortjener mer oppmerksomhet for sine avgjørende funksjoner i økosystemene. Jordmaur, som den nye arten tilhører, finnes i enorme mengder i jorda og spiller en avgjørende rolle som jordforbedrere ved å frigjøre næringsstoffer for plantene. De er også viktige som frøspredere, særlig i skog der vindspredning er dårlig egnet. Mangfoldet av blåveis, hvitveis og fioler i skogbunnen kan vi derfor takke maurene for. Gjennom sin tallrikhet som rovdyr og altetere er maur viktige for å begrense skadedyrutbrudd. Vi kan derfor si at maurere er med på å forme økosystemene.
Til opplysning ble en hofte av den nye mauren ofret for DNA-analyse som et ledd i å bygge opp livets bibliotek med norsk materiale. Disse sekvensene samles i globale databaser som GenBank og BOLD.
Illustrasjon: Huldremaur, Lasius citrinus fra Kongsberg. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA.