Portrett av elvesandjeger. Foto: Arnstein Staverløkk/NINA.
Elvesandjeger, Cicindela maritima, er en karakteristisk billeart som tilhører løpebillene. I Norge er elvesandjegeren nesten utelukkende knyttet til sand- og siltflater langs større elver. Dette er svært viktige naturtyper for insekter, og totalt 90 rødlistearter, hvorav ca halvparten er biller, er knyttet til dette miljøet.
Truet art
Bestandene av elvesandjeger har i lang tid vært i tilbakegang i Skandinavia og er i Norge vurdert som sterkt truet (EN) i rødlista for arter fra 2010. Menneskelige inngrep som vassdragsregulering, uttak av masse og veibygging på elvebreddene er blant de viktigste årsakene til at elvesandjegeren har gått tilbake. Som et ledd i å sikre overlevelse av arten langs vassdragene den finnes i Norge, ble det utarbeidet en handlingsplan for arten i 2009. NINA har hatt ansvar for oppfølging av handlingsplanen på oppdrag for Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Elvesandjeger ble valgt ut som prioritert art etter naturmangfoldloven i 2011. Nå arbeidet med oppfølging av handlingsplanen for arten rapportert.
Sju isolerte bestander
Resultatene fra kartleggingen i perioden 2009 til 2013 viser at arten fortsatt finnes i fem av de åtte vassdragene den er påvist. Den norske bestanden av elvesandjeger består av sju helt isolerte populasjoner, hhv. i Gaula, Folla, Glomma, Dombås, Lom, Alta og Karasjok. Av de totalt 48 lokalitetene med nåværende forekomster ble 37 registrert som nye i kartleggingsperioden. Det konkluderes med at arten har forsvunnet fra Drammensvassdraget, Surna og Verdalselva. Bestandene i midtre deler av Glomma (Rena-Elverum) og midtre deler av Gaula (Støren) har også gått ut.
Elvesandjeger, Cicindela maritima. Foto: Arnstein Staverløkk/NINA.
Kritisk i Gaula
Totalt over de fem årene har det blitt telt opp nærmere 13 000 larvehull og 840 voksne individer. Tilsammen finnes trolig en totalbestand på minimum 2000 reproduserende individer av elvesandjeger. Den klart største bestanden finnes i Karasjok og Tana og består trolig av mer enn halvparten av alle norske individer. Videre er bestandene ved Faksfall sør for Dombås i Dovre kommune og i Lom kommune nokså store og stabile, selv om lokalitetene er forholdsvis små. I nedre deler av Glomma finnes arten fortsatt på mange lokaliteter som virker relativt stabile, men her vurderes bestanden som sårbar. Når det gjelder Altaelva og Folla, finnes relativt få lokaliteter med få individer og tilfeldige hendelser kan være en trussel for disse. Situasjonen i Gaula er trolig mest kritisk.
Viktig med oppfølging
De aller fleste lokaliteter for elvesandjeger i Norge anses nå som kjent bortsett fra Karasjok og øvre deler av Tana, der arten trolig finnes mer eller mindre kontinuerlig i en strekning på nærmere 90 km. En viktig del av handlingsplanen har vært å følge populasjons- og habitatutviklingen slik at iverksettelse av tiltak fortløpende kunne vurderes. Dette har vært gjort for noen lokaliteter både gjennom telling av larvehull og voksne. Vår totalkunnskap om størrelsen på de enkelte bestandene og hvordan disse varierer, er imidlertid fortsatt svært begrenset.
For å sikre langsiktig overlevelse av arten i Norge, er det viktig at arten fortsatt følges opp. Bestandene bør overvåkes årlig, og både skjøtselstiltak og informasjonsarbeid bør fortløpende vurderes.
Les mer i NINA rapport en: “Oppfølging av handlingsplan for elvesandjeger, Cicindela maritima“
Levested for elvesandjeger ved Glomma. Foto: Oddvar Hanssen/NINA.